Jeg hadde mange venner i oppveksten i Brooklyn som hadde norske foreldre. Heimen hos noen av dem var det slik at norsk blei brukt. Det er kanskje feil å kalle det norsk. Norsken inneholdt ord som “garbiss”, “striten”, “subbveien” og “trunken”. Hos andre var foreldrene innstilt på å bli “amerikanere” og alt skulle foregå på engelsk. Engelsk er jo et mye rikere språk enn norsk når det gjelder ordforråd. Likevel kraup det inn noe norske ord hos disse engelsktalende familiene.
Hos bestekameraten min Les, gikk på engelsk. Det komiske er at når faren fra Lyngdal snakka til meg, gikk det på norsk. Da Les brukte ordet “skjegg” påpekte jeg at det ikke var et engelsk ord. Jo, visst var det det, mente han. Det finnes faktisk ikke et engelsk begrep som dekker dette annet enn “facial hair”, altså “hår i ansiktet”. Alternativet blir “mustache” og “beard”.
Dette temaet blei tatt opp i facebook-gruppa, Brooklyn Norwegians, og da kom det fram en del norske ord.
Karin hadde også en opplevelse med ordet “skjegg”. Læreren i 6. klasse fortalte henne at “skjegg” ikke var et ord. Hun var helt sikker på at det var et ord og læreren hennes fikk henne til å slå opp ordboka. Hun var svært overrasket da hun ikke kunne finne det. Hun gikk heim og spurte mora hvordan ordet blei stavet og da oppdaga hun at det var et norsk ord.
“Skalk” var et anna ord som blei brukt. Ingrid fortalte at hun var på college før hun oppdaga at “skalk” ikke var et engelsk ord. Hun bruker fremdeles “stikkontakt”. Jeg har lært de siste åra at det “skalk” heter “heel” på engelsk. Altså det samme ordet som hælen på skoen.
“Pynt” går igjen og igjen. “I was never allowed to touch anything in the house because it was for “punt”. Det finnes egentlig ikke et godt ord på engelsk som dekker dette ordet, “decoration” er nok det beste.
“Pynt but also fille.”
“Vaskafila.”
“Tisse.” Lori fortalte at det var i facebook-gruppa at hun oppdaga at dette er faktisk et norsk ord. Det var et helt vanlig ord i oppveksten. Det samme gjelder “skalk”. Nå forstår hun hvorfor vennene så rart på henne da hun brukte dette ordet.
“Dyne.” Vår venner som ikke var norske, brukte ikke dyne. Det hadde bare teppe med overlaken. Flere har oppdaga i voksen alder at dette er et norsk ord. I tilegg er dette et ord som også er i bruk i neste generasjon norsk-amerikanere.
“Dyna, pynt, grydelap, graps, dug.”
“Teppe on the floor.”
“Too forbaska bad.”
“Just a little skvett. Doesn’t everyone say that?”
Karl fortalte at de kun brukte engelsk heime unntatt når foreldrene banna på norsk. Foreldrene visste ikke at det var de norske orda som de som barn kunne. Men de visste at det ikke var lurt å gjenta disse orda da de var i kirka.
“Ha ‘kje peiling.”
“Mom… where is the slikke pot?”
“Are you coming with?” Dette er feil engelsk. (Blir du med?)
“There’s a closet in our living room that has always been called the “stallen”.
“Kos.” Really has no English translation.
Blandingsspråket lever videre. Anne Bente forteller hvordan det er heime hos dem. Mannen sier: Hey Babe, do you know where the fjernkontroll is? Hun svarer: I don’t know. Har du kikka under the couch.
//Erling Dugan
Foto: 17. mai i Brooklyn 2013.
